fredag 15. mai 2009

Siste nytt paa partyfronten i Guayaquil

Forrige uke var 4 stk norske voluntoerer med og feiret at tanta eller svigerinna til fotballtreneren til Astrid fylte aar, og i den anledning skulle det danses. Det var en opplevelse.
Vidaapne doerer inn til en liten stue med hundrevis av girlandere hengende fra taket. Enorme hoytalere som spiller reaggeton saa hoyt at det er umulig aa hoere hva noen sier. Platsikkstolene staar stilt opp langs veggen, saa her er det bare aa ta plass. Etter en 2 timers sitting i stolene begynner resten av gjestene saa smaatt aa stige paa, og til sist er stua er stappfull av salsadansende ecuadorianere, store som smaa. I hjoernet sitter en dame og ammer et barn som minst maa vaere 2 aar gammelt, en liten gutt sovner i en stol, og paa skulderen min sitter det en hoyst levende groenn papegoye. Folk ser kanskje litt rart paa oss naar vi danser, men det er jo en skam aa sitte stille. Salsa eller ikke, dansing maa uansett til.
Naar klokka begynner aa naerme seg 12 halv ett blir vi noedt til aa tenke paa aa komme oss hjemover, men fotballtreneren sier vi bare maa vente 5 minutter til, saa kommer det noen Mexikanske Mariachier for aa underholde oss. Bare 5 min til. Og 5 min ekstra. Og enda 5 og 10 og 15 minutter. Tilslutt maa vi dessverre dra, enda saa lyst jeg har til aa se ekte Mexikanske Mariachier (har jo til og med hatt prosjekt om dem paa skolen og laget min egen mariachi musikkvideo, haha).Katrine, Astrid, fotballtrenern, meg og Magne
Mat mens vi venter forhaapningsfulle paa mariachiene
Dette ble som Magne sier, "en kulturell opplevelse".









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar