På tur i byen

Det har allerede gått over en uke siden jeg kom hit til Guayaquil, og denne siste uka har vi blitt bedre kjent med Misjonsalliansen som organisasjon, og med arbeidet de gjør i de fattige områdene. I går og i dag har vi reist rundt til de ulike prosjektene i slummen. Vi har besøkt diverse skoler som Misjonsalliansen samarbeider med, Centro Creer som er et dagsenter for barn med funksjonshemninger, vi har besøkt fotballskolene og pratet med folk som har fått hjelp av Misjonsalliansens mikrokredittarbeid til å starte/utvikle en egen virksomhet.

Morsomt å endelig få oppleve hvordan byen egentlig er, vi som nesten bare har sittet i vår egen lille ghetto på Casa Alianza, spist is, badet og kost oss. Og folk er veldig nysjerrige på oss, og takknemlige for hjelpen de har fått. Selvom folk er lutfattige, er de veldig oppmerksomme på hvordan de tar seg ut, hvordan de går kledt osv. Selv i de fattigste områdene går folk i fine klær, steller og pynter seg. Man skal ikke vise at man er fattig, og man tar godt vare på de klærne man har. På en måte ble jeg litt overraska over "slummen", for folk bor jo ikke i pappesker og plastposer som jeg kanskje hadde sett litt for meg. Husene bygges av bambus, og etterhvert som man eventuelt får råd, utvider man med en murvegg her og der. Kanskje med en ekstra etasje også. Jeg gleder meg til endelig å begynne å jobbe på skolene, og føle at det er en vits i at jeg er her, og at jeg kan hjelpe til. Men først må vi bli flinkere i spansk.

Håper dere som leser har det bra hjemme i Norge, jeg hører rykter om masse snø? :)
Veldig hyggelig med mailer!

Utsikt fra kontorene til Misjonsalliansen

Fra fotballbanen

Byrokrati i Ecuador

Nå er endelig visumet godkjent, passene er stempla for tusende gang, og alle underskrifter er signert. Det tok oss 2 dager bare å dra fra kontor til kontor, frem og tilbake, hit og dit og frem og tilbake igjen, for å tilslutt få en liten lapp hvor det står at nå er vi lovlige turister. På kontorene har de en oppgave - fortelle deg at de papirene som var helt greie i går, ikke funker i dag. Om det enten er et stempel som mangler, en ekstra underskrift du er nødt til å ha, at du har glemt å trekke kølapp (som de selvfølgelig bare deler ut før kl halv ett på dagen), at den eneste personen som kan stemple har dratt på en liten ferietur til Quito for dagen, og at "nei nå tar jeg meg en lunsj i tre timer uten å si fra", eller at dokumentet må ha farger og være skrevet på spansk (de liker ikke å innrømme at engelsken ikke er så sterk), så kan jeg ikke tenke meg noen annen grunn til denne vanvittige tregheten enn at jo flere papirer og kopier turistene må lage, dess flere arbeidsplasser til Ecuadorianerne. Et av målene til oss voluntører er å lære tolmodighet. Det trengs...

Meg, Astrid og Elisabeth venter på tur...

Erling, Astrid, meg, Michael og Magne utenfor kontor nr 3. 

Ellers kan det jo nevnes at jeg er blitt skikkelig solbrent etter en festlig tur til byen Montanita i helgen, vi badet og surfet og sov på verdens feteste hostell (sammen med sjarmerende lopper og kakerlakker).

Magne prøver surferlykken - og klarer seg overrakende bra!

Guttene sover på hemsen på "la Pelicana"

Casa Alianza

For de som ikke vet det, saa bor vi som er voluntorer paa et flott gjestehus som heter Casa Alianza. Her er det drit fint, med basseng, volleyballbane og god plass. Formiddagene gaar med til aa laere seg spansk paa spanskskolen vi har her. 2 - 3 timer hver dag, pluss litt lekser. Naar vi er blitt litt flinkere skal vi ut aa jobbe, jeg skal jobbe som engelsklaerer ++ paa en av skolene Misjonsalliansen samarbeider med. Elevene har sommerferie naa, frem til begynnelsen av mars circa, saa i mellomtiden skal vi drive med feriskoler for dem som maatte trenge det. I morgen drar vi paa helgetur ut til en flott strand som heter Montanita for aa surfe, bade og kose oss. Ellers har jeg vaert paa en digg Fruta Bar, og blitt litt kjent med de andre voluntorene.
Skal prove aa faa lagt ut noen bilder snart, men du vet - alt fungerer ikke like bra her i Ecuador som hjemme!

Hasta la vista baby, snakkes...

Vamos a Ecuador!

Oslo - London - Madrid - Bogota (Colombia) - Guayaquil (Ecuador)

Her sitter vi altså, Magne og jeg, på flyplassen i Bogota, etter en lang og stabasiøs reise på opptil flere døgn.

På grunn av en forsinkelse rakk vi ikke flyet fra Madrid som skulle ta oss til Ecuador, og etter mye om og men fikk vi overnatte på et luksushotell i byen. Helt greit i grunn, bortsett fra de utallige timene med venting. Straks drar vi videre til Guayaquil, og gleder oss til nye eventyr...

              Magne utenfor luksushotellet "Princesa" i Madrid...

         Her sitter vi, blide og fornøyde, på flyet fra Madrid til Bogota.