Byrokrati i Ecuador

Nå er endelig visumet godkjent, passene er stempla for tusende gang, og alle underskrifter er signert. Det tok oss 2 dager bare å dra fra kontor til kontor, frem og tilbake, hit og dit og frem og tilbake igjen, for å tilslutt få en liten lapp hvor det står at nå er vi lovlige turister. På kontorene har de en oppgave - fortelle deg at de papirene som var helt greie i går, ikke funker i dag. Om det enten er et stempel som mangler, en ekstra underskrift du er nødt til å ha, at du har glemt å trekke kølapp (som de selvfølgelig bare deler ut før kl halv ett på dagen), at den eneste personen som kan stemple har dratt på en liten ferietur til Quito for dagen, og at "nei nå tar jeg meg en lunsj i tre timer uten å si fra", eller at dokumentet må ha farger og være skrevet på spansk (de liker ikke å innrømme at engelsken ikke er så sterk), så kan jeg ikke tenke meg noen annen grunn til denne vanvittige tregheten enn at jo flere papirer og kopier turistene må lage, dess flere arbeidsplasser til Ecuadorianerne. Et av målene til oss voluntører er å lære tolmodighet. Det trengs...

Meg, Astrid og Elisabeth venter på tur...

Erling, Astrid, meg, Michael og Magne utenfor kontor nr 3. 

Ellers kan det jo nevnes at jeg er blitt skikkelig solbrent etter en festlig tur til byen Montanita i helgen, vi badet og surfet og sov på verdens feteste hostell (sammen med sjarmerende lopper og kakerlakker).

Magne prøver surferlykken - og klarer seg overrakende bra!

Guttene sover på hemsen på "la Pelicana"