Nå har jeg lagt Ecuador bak meg og tatt meg turen til the Sunshine State, nemlig FLORIDA! :) Her bor altså Erik og Peter i en kjempefin leilighet, rett ved bassenget og med 2 fete biler. Bilder må komme senere.

Men her er noen siste øyeblikk fra Ecuador:

Smiling girls på båttur i Puerto Lopez

Tuva prøver fiskelykkken, uten hell :(

På vei nedover til stranda raste bussjåføren seg fast i veiarbeidet... Hvordan få den ut uten å ødelegge bussen?

MGP og 17. mai!

Melodi Grand Prix og 17. mai har passert, og selvom vi er i Ecuador gikk det ikke upaaktet hen. Loedag klokka 14 var det duket for stor MGP-fest hos voluntoeransvarlig Eirik, som stilte med direktesendeing fra NRK paa storskjerm og "norske" vafler. Med dempet belysning og spente fjes i sofakrokene var det endelig tid for Norges bidrag "Fairytale", og selvom vi ikke har hoert sangen 1000 ganger paa radioen allerede var vi saart enige om at Rybak er best! Jeg fant rask ut at kanskje jeg og Rybak kunne gifte oss og dra til Ecuador om noen aar som misjonaerer, vi faar naa se hvordan det gaar naar jeg kommer hjem til Norge :) Siden det var umulig for oss aa ringe inn aa stemme, hadde vi selvsagt laget vaart eget avkryssningsskjema, og det hersket vel ingen tvil om hvem som vant.

Monica, Astrid og meg med "fairytale" på topp.

Dagen etter var det 17.mai og fest paa alle maater :)

17.mai frokost paa morningen, men dessverre ingen russ som kom og vekket oss...

Her ser vi den hoytidlige flagg"senkingen" (siden Casa er i mangel av en flaggstang) med Nasjonalsangen akkompagnert av Eiriks gardemusikk fra iPod.

17.maitog langs gaten i Los Ceibos. Annerledes opplevelse, fikk en del rare blikk fra utenforsaaende Ecuadorianere, men finstasen og flagg og faner er paa plass (de saakalte tre F ene)

Til og med pinguino-ismannen var leid inn paa Casa for anledingen.

For de som enda skulle vaere i tvil om 17.maistemningen var til aa ta og foele paa, drev vi ogsaa med sekkeloep, potetloep, tautrekking, fisket godteposer mm. Kanskje like greit at bunaden ligger hjemme naar det er 36 grader i lufta. 17.maitalen ble hoytideligholdt ved Magne Sturoed, og Erlings Wiplashdans lever videre i Guayaquil selvom Erling er dratt hjem. Senere ble gardemusikken og Rybaks "Fairytale" spilt om hverandre ut i de sene nattetimer...

Siste nytt paa partyfronten i Guayaquil

Forrige uke var 4 stk norske voluntoerer med og feiret at tanta eller svigerinna til fotballtreneren til Astrid fylte aar, og i den anledning skulle det danses. Det var en opplevelse.

Vidaapne doerer inn til en liten stue med hundrevis av girlandere hengende fra taket. Enorme hoytalere som spiller reaggeton saa hoyt at det er umulig aa hoere hva noen sier. Platsikkstolene staar stilt opp langs veggen, saa her er det bare aa ta plass. Etter en 2 timers sitting i stolene begynner resten av gjestene saa smaatt aa stige paa, og til sist er stua er stappfull av salsadansende ecuadorianere, store som smaa. I hjoernet sitter en dame og ammer et barn som minst maa vaere 2 aar gammelt, en liten gutt sovner i en stol, og paa skulderen min sitter det en hoyst levende groenn papegoye. Folk ser kanskje litt rart paa oss naar vi danser, men det er jo en skam aa sitte stille. Salsa eller ikke, dansing maa uansett til.

Naar klokka begynner aa naerme seg 12 halv ett blir vi noedt til aa tenke paa aa komme oss hjemover, men fotballtreneren sier vi bare maa vente 5 minutter til, saa kommer det noen Mexikanske Mariachier for aa underholde oss. Bare 5 min til. Og 5 min ekstra. Og enda 5 og 10 og 15 minutter. Tilslutt maa vi dessverre dra, enda saa lyst jeg har til aa se ekte Mexikanske Mariachier (har jo til og med hatt prosjekt om dem paa skolen og laget min egen mariachi musikkvideo, haha).Katrine, Astrid, fotballtrenern, meg og Magne

Mat mens vi venter forhaapningsfulle paa mariachiene

Dette ble som Magne sier, "en kulturell opplevelse".

Slutt paa jobb...

Jeg er ferdig paa jobb! For godt. Det var ganske trist i grunn, felte en taare eller to, uten at vi trenger aa gaa mer inn paa det... Anyway, her er noe av det som skjedde i dag, en vanlig dag paa jobb:

Dayanna (klassens braakmaker, hun forrige jeg skrev om som hadde sekken full av melk) hadde i dag sekken full av kokt ris.

José Manuel: "Kan jeg faa en melk til? Den er til broren min som er hjemme" Ntaaahh, de er naa omtenksomme da...

Piterson: Yndlinsgutten, savnet han i gaar for da var han ikke paa skolen. I dag spurte jeg han om han hadde vaert syk, men han sa at han ikke kunne komme paa skolen fordi skjorta hans hadde vaert skitten (!)

Dayanna: soelte omsider en halv liter med ananasmelk utover pulten, gulvet og boka. Otra vez.

José Manuel: hadde tvunnet en sugeroerstump rundt tanna si, saa den gikk i ett med tenna, umulig aa faa ut. Han pekte paa tanna si og jeg trodde han hadde en loes tann, smilte og sa "saa kult!" Etter mye graving og pirking kom heldigvis plastikkbiten ut. De putter alt mulig i munnen sin...

Dayanna (igjen): paa slutten av dagen var det ikke nok med at melka og risen var soelt ut overalt, denne gangen skulle hele risboksen utover gulvet :)

Og siden det var siste skoledag for min del fikk jeg kyss og klem av alle 40 ungene. Yndlinsjenta Nicole hoppet opp i armene mine, kyssa meg over hele ansiktet og sa at hun ELSKER meg! <3

PS: bilder kommer snart! Internettet her er bare ikke den raskeste...

Oppdateringer fra Guayaquil

Oi, en stund siden sist nå, men desto mer grunn til å blogge ;)

Jeg jobber altså på den skolen som jeg snakka om da. Den i det farlige området med de bråkete barna. De er helt syyykt bråkete! Det var en litt koatisk stund her forleden dag, og den ble ikke akurat bedre da jeg observerte en liten gutt tisse ut av et bittelite hull i døra (!). Han måtte visst veldig på do, da jeg åpna døra rant det urin nedover veggen. Man må jo bare le av sånn da, det er jo kjempe morsomt! :) Hehe.

Og en annen jente denga sekken sin gjentatte ganger i pulten (uten grunn, hun var i hvertfall ikke sur) så melka som lå oppi splætta til et rant utover sekken, bøkene og gulvet... I begynnelsen var ungene helt gaaale, men de har hjulpet litt nå i det siste heldigvis. Førsteklasse som jeg jobber med nå har en kjempeflink lærer, som i blant får dem til å bli nesten stille. De deiligste minuttene er når hun sier "capteinen sier sov på pulten!" Da får vi kanskje noen minutter "stillhet" før en unge begynner å klatre i stolpene, lugge, klype, sparke medelevene eller bite deg i leggen. Men nå høres det kanskje ut som om barna er helt forferdelige, og det er jo sant egentlig, men de er likevel så utrolig søte!!! Jeg får lyst å spise dem opp, de blir så glad når de får sitte på fanget, eller får litt ekstra skryt for noen bokstaver de har tegnet. Og når de gir meg våte, store, klissete kyss på kinnet og en stor klem gjør det ingenting at de er tissete og skitne og sutrete.

Barna i første klasse er forresten rundt 4-6 år, ca 40 stk i klassen (!) og de har bare en lærer. Og meg som hjelpelærer da, men jeg skal jo ikke være der til evig tid akkurat. I Norge hadde hver elev hatt egen støttekontakt as, så vanskelig har de det. En morgen i 2.klasse overhørte jeg en mor som sa til dattera si at hvis hun ikke jobbet hardt nok på skolen i dag så skulle hun slå henne i huset. Og det er helt vanlig! Vaktmesteren sier det til og med, denne gangen om en annen jente, "oi, hun der er det synd på, mora hennes slår henne hardt!" Til og med læreren klasker til barna noen ganger, ikke så altfor hardt, men hardt nok. Men hva ellers skal man gjøre, vold er det eneste de kjenner til. Lærerne har noen rør som de dæljer hardt i pulten og på tavla for å få oppmerksomhet. Og i blant litt svakere på elevene.

Området heter Nigeria og det minner egentlig ganske mye om Afrika. I friminuttene er det skikkelig kult, hver dag spilles en spesiell sang høyt i skolegården og med en gang spretter alle ungene opp og begynner å danse en kul dans. Alle sammen! Med 7.klassegutta i spissen :) Myndighetene har heldigvis bestemt at alle skoleelever skal faa skolemat, men den bestaar desverre bare av en liten melk (enten sjokolademelk, appelsinmelk eller vaniljemelk) og 3 vaniljekjeks (galletas). Ikke mye sunt akkurat. Og det eneste de selger i "kantina" paa skolen, eller kiosken eller hva jeg skal si, det er kjaerligheter paa pinne og annet sukkertoy. Jeg faar forresten en kjaerlighet av en jente fra 6. klasse hver dag, veldig koselig :) Men uansett, de blir jo helt hypre av alt det sukkeret.

Og pedagogikken er ikke helt god heller - dette var paa en annen skole da, men det var 2 gutter som graat og graat fordi de sloss saa mye og ingen ville gi seg. Laererne og rektoren visste ikke hva de skulle gjoere for aa faa dem til aa stoppe, saa til slutt sa de "vet dere hva! Vi kjoeper karameller til alle!"

Naa har jeg faktisk bare en eneste dag paa jobben igjen, har blitt saa glad i ungene der :) Uff, det blir trist... Men jeg skal en tur til Florida for aa besoeke Erik og Peter, og ogsaa en tur til New York mens jeg foerst er i Ameriken. Og paa stranda i Ecuador naa neste uke :) Skal sikkert bli godt aa komme hjem til Norge naar den tid kommer, men har noen uker til aa nyte her borte foerst :)