Jeg jobber altså på den skolen som jeg snakka om da. Den i det farlige området med de bråkete barna. De er helt syyykt bråkete! Det var en litt koatisk stund her forleden dag, og den ble ikke akurat bedre da jeg observerte en liten gutt tisse ut av et bittelite hull i døra (!). Han måtte visst veldig på do, da jeg åpna døra rant det urin nedover veggen. Man må jo bare le av sånn da, det er jo kjempe morsomt! :) Hehe.
Og en annen jente denga sekken sin gjentatte ganger i pulten (uten grunn, hun var i hvertfall ikke sur) så melka som lå oppi splætta til et rant utover sekken, bøkene og gulvet... I begynnelsen var ungene helt gaaale, men de har hjulpet litt nå i det siste heldigvis. Førsteklasse som jeg jobber med nå har en kjempeflink lærer, som i blant får dem til å bli nesten stille. De deiligste minuttene er når hun sier "capteinen sier sov på pulten!" Da får vi kanskje noen minutter "stillhet" før en unge begynner å klatre i stolpene, lugge, klype, sparke medelevene eller bite deg i leggen. Men nå høres det kanskje ut som om barna er helt forferdelige, og det er jo sant egentlig, men de er likevel så utrolig søte!!! Jeg får lyst å spise dem opp, de blir så glad når de får sitte på fanget, eller får litt ekstra skryt for noen bokstaver de har tegnet. Og når de gir meg våte, store, klissete kyss på kinnet og en stor klem gjør det ingenting at de er tissete og skitne og sutrete.
Barna i første klasse er forresten rundt 4-6 år, ca 40 stk i klassen (!) og de har bare en lærer. Og meg som hjelpelærer da, men jeg skal jo ikke være der til evig tid akkurat. I Norge hadde hver elev hatt egen støttekontakt as, så vanskelig har de det. En morgen i 2.klasse overhørte jeg en mor som sa til dattera si at hvis hun ikke jobbet hardt nok på skolen i dag så skulle hun slå henne i huset. Og det er helt vanlig! Vaktmesteren sier det til og med, denne gangen om en annen jente, "oi, hun der er det synd på, mora hennes slår henne hardt!" Til og med læreren klasker til barna noen ganger, ikke så altfor hardt, men hardt nok. Men hva ellers skal man gjøre, vold er det eneste de kjenner til. Lærerne har noen rør som de dæljer hardt i pulten og på tavla for å få oppmerksomhet. Og i blant litt svakere på elevene.
Området heter Nigeria og det minner egentlig ganske mye om Afrika. I friminuttene er det skikkelig kult, hver dag spilles en spesiell sang høyt i skolegården og med en gang spretter alle ungene opp og begynner å danse en kul dans. Alle sammen! Med 7.klassegutta i spissen :) Myndighetene har heldigvis bestemt at alle skoleelever skal faa skolemat, men den bestaar desverre bare av en liten melk (enten sjokolademelk, appelsinmelk eller vaniljemelk) og 3 vaniljekjeks (galletas). Ikke mye sunt akkurat. Og det eneste de selger i "kantina" paa skolen, eller kiosken eller hva jeg skal si, det er kjaerligheter paa pinne og annet sukkertoy. Jeg faar forresten en kjaerlighet av en jente fra 6. klasse hver dag, veldig koselig :) Men uansett, de blir jo helt hypre av alt det sukkeret.
Og pedagogikken er ikke helt god heller - dette var paa en annen skole da, men det var 2 gutter som graat og graat fordi de sloss saa mye og ingen ville gi seg. Laererne og rektoren visste ikke hva de skulle gjoere for aa faa dem til aa stoppe, saa til slutt sa de "vet dere hva! Vi kjoeper karameller til alle!"
Naa har jeg faktisk bare en eneste dag paa jobben igjen, har blitt saa glad i ungene der :) Uff, det blir trist... Men jeg skal en tur til Florida for aa besoeke Erik og Peter, og ogsaa en tur til New York mens jeg foerst er i Ameriken. Og paa stranda i Ecuador naa neste uke :) Skal sikkert bli godt aa komme hjem til Norge naar den tid kommer, men har noen uker til aa nyte her borte foerst :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar